To uker

er fjorten dager. Gjennomsittet jeg bruker mellom hver gang jeg poster noe på den delen av verdensveven jeg har valgt å kalle "litt forelsket". Grunnen til det er at ikke klarer å holde tritt med tiden. Plutselig en morgen våknet jeg, og så var det nesten vår. Det var en gledelig overasskelse. Men når det blir lengre dager uten at man gleder seg over de, er det på tide å finne frem de små tingene igjen. Og heldigvis blir, nesten, alt lettere når solen smiler inn i lesesalen.

Synd det bare er to uker igjen til første eksamen .. men da kan jeg jo kjøpe meg eksamensgave, eller gaver. Som kommer til å bli noe ala dette.