Tro, håp og kjærlighet

I dag har jeg bodd i Rathkes gate en måned, fortsatt ingen penger, men mer fornøyd enn på lenge. Jeg synes universitetet fortsatt er ganske mye, med sine akademiske gestikuleringer og uforståelige tekster. På onsdag bestemte jeg meg for å droppe et fag. I utgangspunktet hadde jeg ikke kvalifikasjonene til å ta det, men ville prøve likevel. Helt udramatisk skjønte jeg at det var både urealistisk og skikkelig uinteressant. Tyngden på skuldrene forsvant, og nå kan jeg fokusere på de fagene jeg liker.. Uhum, det jeg prøver å si er at noen ganger er det modigere å slutte mens leken er god, enn å på død og liv fortsette bare fordi man liksom ikke skal gi opp. Da tror jeg man blir skikkelig ulykkelig. Og hvem prøver man egentlig å overbevise?

I kveld er kvelden for den kjempestore festen, jeg og Malin har invitert halve Oslo og gleder oss til å se folk pyntet ala 50-tallet! I will put out some pictures l8r.