Maybe baby everything will turn out fine ..

Mitt bekjentskap som haddde funnet ut at MM skulle til Oslo, kom med flere observasjoner. Resultatet var dessverre mer skuffende enn først antatt, han var visst en skikkelig kjekkas på den mindre sjarmerende måten. "Jeg burde ansette en sekretær for å få styr på alle telefonnummerene jeg har fått på jobb" hadde han sagt. Jeg må skuffe dere alle og si at jeg hadde bestemt meg for å legge saken på hylla, helt til jeg forleden dag konfronterte han med at jeg visste om Norgesbesøket, over sms selvfølgelig. Så fikk jeg tom for penger på taletidskortet. Gutten ble visst svært nysgjerrig og i løpet av dagen etter fikk jeg to sms'er etterhverandre hvor han først spurte hvordan jeg visste det, før han sa "du svarer vel, gjør du ikke?!"

Jeg skrev bare "ja, nå kan du undre. I got spies all over the city".

For å være skremmende ærlig har jeg vært på randen til å eksplodere av tanker den siste tiden. Helt full var jeg, og det var like før det rant over. Jeg har ikke ofret MM, og den vanvittige historien som kunne fått en morsom fortsettelse, så mye tid. Jeg lever i en pendlertilstand, har vært en uke i Oslo, tilbake i København og planlegger neste Oslobesøk allerede neste uke. Jeg kan bare ikke sitte stille i leiligheten og stirre i veggen, slikt blir jeg bare deprimert av. Aller helst vil jeg ha en ny jobb uten så mye kluss, bruke fritiden til å nyte våren og samle alle gode opplevelser til minner jeg kan varme meg på gjennom neste vinter.