Litt julefred (og litt is)

"Jeg har tenkt litt på dette med julefred, Mari. Det er jeg hypp på!" kom det fra Julie i går.

Det blir tydeligvis jul i år igjen, men mer enn noen gang er jeg opptatt av dette med julefred. Fred fra alle masete tanker om menn som opptar store deler av min hjernekapasitet. Så før jeg tar helt juleferie, håper jeg stadigvekk på et siste møte før vi pakker kofferten og reiser hvert til vårt. Men hvorfor skal vi absolutt det? Kommer vi endelig til å forelske oss i hverandre nå, bare fordi det er jul?

Jeg er en drømmer, og skulle ønske menn var like enkle som is, som min kjære samboer sier. "Ben&Jerry bare lar seg bare spises den. Den lar meg spise de beste bitene først, om jeg vil det. Den virkerlig tilfredstiller meg, uten noe mer mess!" Jeg forestiller meg at det er like lett som det er i de amerikanske filmene (ja, jeg vet jeg er veldig opptatt av de). Så jeg har signert et julekort i år, under pseudonym, som skal sendes så fort som mulig. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med det, spesielt ikke siden det er dekorert med et Mariah Carey-sitat vi alle kjenner, i gull.

Jeg regner med at julekortet, som er forseilet med et rødt leppestiftmerke, kommer frem om et par dager. Og hvilke konsekvenser det får, det får tiden vise. Jeg har vel på en eller annen måte fått min form for julefred, og nå gleder jeg meg bare til å se familie og venner Århus og så i Norge igjen.