G-L-A-M-O-R-O-U-S

Helt fra jeg var liten har jeg vært en sucker etter oppmerksomhet. Jeg kan gjøre mye for å få alle blikk rettet mot meg, men jeg vil helst kunne stå for det i ettertid. Og det er ikke alltid jeg er like stolt av meg selv etter å ha delt ut bodytequilas eller danset på bordene .. i edru tilstand. Men om de mindre flatterende sidene av meg skulle dukke opp, går det heldigvis ikke ut over så mange andre enn meg selv og det er ikke så mange som får se dem.

Jeg var en vel sånn seks-sju år gammel da jeg fikk øynene opp for se&hør. Etter å ha sett bilder av prinser og prinsesser, kunne jeg stolt proklamere at jeg ville bli kjendis når jeg ble stor. Tanten måtte ta en prat med meg om realiteten, om fotografer som tar bilder av deg og kanskje en hemmelig kjærste (jeg var også veldig optatt av hemmlige kjærester på den tiden). Nå, godt over ti år senere er jeg glad ingen følger etter meg og foreviggjør mine stunts, men kjendisdrømmen dør nok aldri.

For hvem drømmer ikke om glitter og glamour, røde løpere og beundrende blikk? Likevel skal ikke jeg, og alle andre stjernedrømmere glemme at medaljen også har en bakside. For eksempel et av mine store idoler, Bettie Page som døde i natt 85 år gammel. Hennes fantastiske karriere gikk adundas da hun trakk seg tilbake allerede i '57 og ble behandlet for akutt schizofreni utover 70-tallet ..