Drømmedama di

Vi skal ikke snakke sammen på noen måneder og det er helt greit. Men la oss si sånn i .. april, mai møtes vi igjen. Helt tilfeldig treffer vi hverandre på Kvickly i Nørrebrogade, jeg står ved frukten. Du ser ut som du alltid gjør, både rocka og snill på samme tid. Du har helt sikkert på deg den lyseblåe skjorta, og siden det begynner å bli varmt har du brettet opp armene. Jeg skulle ønske jeg var drømmedama di, håret mitt har blitt litt lengre siden sist men det er fortsatt like mørkt som det pleier å være. Panneluggen har fått tilbake den karakteristiske vippen, og over øret har jeg festet en hvit hibiscusblomst. Skjorta mi er rød og hvitrutete, og siden det begynner å bli varm er den kneppen opp, men på den sjarmerende måten. Kinnene mine har samme farge som kirsebærene foran meg. Du stopper meg, du sier hei, du tar intinativet. "Skal vi ta en øl?"

Det spiller ingen rolle om vi drikker øl eller te, det viktigste er at vi møtes igjen. Sist gang var det du som liksom hadde forandret deg, denne gangen er det meg. Det hadde vært deilig om du endelig så meg for den jeg er, at min rotløshet egentlig bare er et brennende engasjement. Jeg forteller deg hva jeg har lært de siste månedene, hvilke mennesker jeg har møtt og hva jeg skal lære de neste månedene. Du respekterer meg for min lærevillighet, jeg respekterer deg for dine erfaringer.

Det trenger ikke bli flere møter etter dette.