TTT

Alt tar tid, og gjerne mye lenger tid enn jeg hadde regnet med i utgangspunktet. Komme seg opp om morgenen tar tid, se anstendig nok ut til å gå ut av døren tar tid, komme i form tar tid. De hverdagslige småtingene sluker tiden min, kanskje fordi jeg er dårlig til å prioritere. Eller kanskje mest fordi jeg synes det er litt skremmende å komme i gang? Jeg er en drømmer, hvor de iscenesatte planene mine fungerer så godt i hodet mitt. Jeg er redd det ikke kommer til å bli like kult, like bra og nyskapende i virkeligheten.

De siste månedene har gått med til å komme i gang med alt mulig, få vite at noe ikke fungerer og få noen slag i ansiktet. Plutselig er det snart november, og jeg har ikke fått min første lønning, jeg har ikke fått et permanent sted å bo, jeg har ikke begynt å snurre plater, jeg har ikke hatt min første bandøving, jeg har ikke tatt en eneste sangtime, jeg har ikke sluttet å røyke, jeg har ikke begynt å trene og jeg har ikke funnet ut meningen med livet.

Likevel legger jeg meg ikke ned på bakken og gråter hysterisk, for er det en ting jeg har lært de siste månedene så er det de tre t'ene - TING TAR TID.