Filmøyeblikk

Apropos menn, så tror jeg sjebnen prøver å si meg noe. Nå har jeg sett den samme mannen, absolutt en fin mann, 5 eller 6 ganger helt tilfeldig. Jeg sier hele tiden at hvis jeg ser han igjen, skal jeg gå bort til han og spørre han hvorfor vi møter på hverandre hele tiden. Sist tok jeg et skritt videre og smilte til han, og han smilte tilbake (tror jeg). Å gjøre noe mer ut av det gjør jeg selvfølgelig ikke, men nå begynner dette å ligne en dårlig romantisk komedie. Er det et tegn eller er København mye mindre enn jeg tror?