How deep is your love?

Jeg og Ida har giftet oss på facebook. Det var på tide å avslutte flyktige affærer og svevende romanser, og erstatte det med trygge rammer og ekte kjærlighet. Sommerfuglene i magen er omgjort til en klump av vonde følelser, fordi noe måtte avsluttes før det ble noe mer. Jeg blir like overassket hver gang, over hvor vanskelig det er og hvor mye om skal klaffe før to individer kan fungere godt sammen.

Det var en kveld i høst, da jeg satt og dinglet med beina på Olav Ryes plass i Oslo. Der sto det to unge mennesker, kanskje 17 år gamle. De var kledt i sorte klær, hadde farget håret sitt i pussige farger og hadde piercinger i ansiktet .. Så hører jeg jenta si til gutten "jeg skjønner ikke hvorfor du gjør dette?" og han svarer, "det er jo bare fordi jeg trenger litt tid for meg selv. Jeg er fortsatt glad i deg." Der og da mistet jeg troen på kjærligheten. Uansett kultur, religion, hudfarge og bosted så er kjærligheten der .. det er faktisk noe alle mennesker på en eller måte må takle.

Jeg har bestemt meg for å ikke takle det på en stund, og skal jobbe intenst med å ikke forelske meg på en sånn .. la oss si, en sånn 6-8 år.