I'm not leaving this time

Det var en gang et par som fikk fire forskjellige barn, tenkte mange forskjellige tanker og bodde syv forskjellige steder før de flyttet fra hverandre i godt voksen alder. Det ingen fortalte dem var at "nissen alltid fulgte med på lasset".

Jeg har flyktet fra problemene mine. Jeg gjør det igjen, og igjen. Når hjertet snurper seg sammen i brystet vil jeg bare pakke sakene og reise min vei. Når et sted ikke byr meg på annet en vonde utfordringer og vanskelige morgener vil jeg bare dra til et annet sted, for "gresset er jo alltid grønnere på den andre siden".

Tilbake i hjembyen, og allerede en måned etter frister livet på loffen. Pengene lar vente på seg, pensumbøkene blir dypere og dypere. Jeg drømmer om føtter i sanden, og at alle spørsmålene mine vil bli besvant på en strand i Laos. "#6. bruk kart og kompass".

Det er annerledes nå. Denne gangen skal jeg ikke gi etter, men gjøre unna pliktene før jeg drømmer meg bort igjen. Det fantastiske med en by man kjenner godt, er at man flykte bare litt. Gå en tur i Botanisk Hage for å tenke, reise til barndomshjemmet for å være trygg, sitte hjemme for å nyte, møte alle menneskene man kjenner for å lytte. "Borte bra, men hjemme best".