Naboen

Han bodde på skrå over bakgården. En gang i mellom kunne man skimte det lyse håret, eller armene som spilte luftgitar, uten at man hørte lyden av musikken. Noen ganger kunne man stå å nyte vårsolen som kysset de bleke vinterkinnene, men egentlig nøt man bare synet av han som lagde mat. Kuttet opp grønnsakene i fine terninger, eller lagde sjokoladekake. Da kaken sto i ovnen, tok han oppvasken. Han bodde sammen med en annen gutt. Et øyeblikk kunne man nesten tro han var homofil, men man håpet han ikke var det de morgene han drakk kaffe i bare shorts på kjøkkenet. Den ene armen var fint dekorert med tatoveringer, og under den mørkeblå capsen begynte de blonde krøllene å ta form. Man håpet han ikke ville klippe seg heller.

Så kunne man ikke gå ut på verandaen uten finkjole på. Ingen tur i kiosken i bare pysjamasen søndag ettermiddag. Begynte å låse sykkelen i bakgården, selv om det tok lenger tid enn å slenge den inn mot husveggen. Fantasterte om hvordan det egentlig så ut bak de halvlukkende persiennene, hva det sto på den plakaten og hva som var innholdet i den røde boksen på kjøkkenet.

Og hvem var han .. ?