Livet er lige nu

Timene, dagene, ukene går ubeskrivelig fort. Det skjer mye, det skjer ingenting, jeg går i sirkel. Jeg nyter dagene, jeg nyter nettene, det er sjelden jeg er sur og er jeg det motsatte av fornøyd er jeg lei meg. Jeg er lei av å ikke ha penger, men synes på samme tid det er deilig å ikke bruke. Jeg lever på knekkebrød og ost, jeg elsker kaffe latten når jeg kan må skrape sammen penger til den. Jeg har akkurat penger til husleie, og en får en ulmende følelse i magen når jeg tenker på at vi enda en gang skal finne en ny leilighet og flytte. Jeg skjønner godt at noen gir opp.

Byen byr på utfordringer, jeg sa så friskt i sommer, "jeg kommer til å få noen slag i ansiktet". Det får jeg også, nå må jeg være voksen nok til å ta i mot og vite at alt som ikke dreper meg, gjør meg sterkere. Et sted liker de den sprudlende personligheten jeg kan by på, andre steder synes de jeg ikke jeg er fyrverkeri nok (?). Jeg begynner å gå tom for ting jeg kan bruke dagene på, jeg trenger påfyll og inspirasjon. Dagene går i ett, jeg er like lite selvdisiplinert som jeg trodde. Jeg står opp sent, røyker noen sigaretter for mye, jeg har ikke lest én eneste bok. Nå er jeg lei av tv, jeg vil heller lytte, skrive, lese. Prosjektene mine begynner å ta form, puha, men det tar lenger tid enn jeg trodde. Jeg blir kjent med mennesker, jeg dummer meg ut, jeg møter mennesker jeg kjenner fra før og binder bånd jeg trodde var kuttet for lengst.

Jeg tror dette kalles å bli voksen. Det er vanskelig, det er spennende, det er fantastisk og befriende. Jeg er min egen lykkes smed, jeg former mitt eget liv som et smykke jeg vil bruke hele tiden.