Lakenskrekk

Jeg innrømmer det. Jeg er redd for spøkelser. Aller mest redd for de som er laget av store, hvite lakner med hull klippet til øynene, som gjerne ligger pent ut over sengen min. Med andre ord er jeg ikke så veldig glad i å legge meg, og blir sittende oppe i de sene nattetimer med rødvin, stearinlys og leiligheten for meg selv. En klisjée, men en deilig en.

Vi har ikke snakket om annet enn menn i dag. Tidligere i dag siklet jeg og Kaja ned Istedgade mens vi drømte om kjekke prinser på hvite hester (eller sykler ..) Stine og jeg har krøllet oss på gulvet, vi egentlig bestemt oss for at vi er drittlei presset verden påfører oss, det går nemlig ikke ann å se på noe annet enn sex på tv. Forresten, så er det et godt tegn at jeg nå tenker på menn i flertall og ikke i entall, og at jeg ikke sutrer over tapte spill lengre. Det er noe med den virkeliggjøringen, som gjør at spillet ikke er så spennende likevel. Og jeg kan avsløre at (igjen) har tillagt personer egenskaper de egentlig ikke har. For å feire min selvstendighet surfer jeg etter gjenstander som kan gjøre meg enda mer fabulous..