
Jeg har møtt mange mennesker i livet mitt, noen er glemt, mens andre er bevart. De menneskene som har satt spor i meg, på godt og vondt, mest godt kommer jeg aldri til å glemme. De menneskene jeg har kjær kommer jeg aldri å glemme, selv om jeg en dag ikke lenger gjenkjenner ansiktene deres vil de alltid huskes i hjertet mitt. Mennesker som har satt preg på livet mitt, vært med på å forme meg til den jeg er og den jeg kommer til å bli, mennesker jeg stoler på, mennesker jeg er glad i og som er glad i meg tilbake. Mennesker som gir meg den gode energien til å ikke gi opp, inspirerer meg til å skrive dette, menneskene som holder meg i hånda når andre ikke gjør det.
En annen som aldri skal glemmes, er meg selv. Årstidene forandrer seg, jeg forandrer meg med. Men innerst inne er jeg den samme, og det skal jeg aldri glemme. Det er vikitg å holde seg fast til sine drømmer, tanker og prinsipper selv om man kan bli vilt påvirket av andre. Jeg skal aldri ende opp som Peer Gynt, som til slutt ble fortalt at ikke var noen keiser, kun en løk. Kun lag på lag, men ingen kjerne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar