Neste stopp er fremtiden

Den fantastiske med å ferdigskrive en oppgave er positiviteten jeg kan bruke på neste utfordring. Nå slukker jeg lysene, og jeg får åtte timers skjønnhetssøvn før jeg skal opp og skrive mer. Den jeg skal skrive på én-to-tre. Nå kjennes ting litt mer håndfaste, og jeg føler at det jeg gjør - faktisk gir meg noe tilbake. Fremtiden kan jeg forme akkurat som jeg vil, og som når man minst aner det dukker det opp muligheter. Jeg håper jeg tøff nok til å gripe alle muligheten jeg får, selv om jeg synes det er skummelt å tre inn i de voksenes rekker.

Shit 'au, jeg har da betalt mine egne regninger i to år.