Det ble julegaver, julemat, juleglede og veldig mange mennesker. Det gikk fort, og før jeg visste ord av det var jeg tilbake i Oslo. Jeg pakket ut av sekken, satt meg ned hjemme hos mamma og pappa - og klarte endelig å slappe av. De siste dagene har jeg puslet med julegaver, sett noen fantastiske filmer og vært sammen beste venner og den store, viva-la-familia.
Jeg trengte å komme bort fra storbyen, puste ut og tenke litt over hvilke muligheter jeg har frem over. Det viktigste akkurat nå er at jeg har både et sted å bo, skoleplass og jobb for de neste 6-8 månedene .. mye kan skje på den tid, så hvorfor planlegge noe særlig lenger fremover? Jeg skal være i Oslo en uke til, før jeg pakker ned sekken igjen og reiser tilbake til København. Jeg skal nyte dagene her til det maksimale, og så får månedene fremover gå som de går. Det kommer uansett til å bli spennende.
tirsdag 30. desember 2008
onsdag 24. desember 2008
GOD JUL!
Nå er det jul igjen! Gavene ligger godt under treet, så kommer mamma, pappa og lillebror. Vi skal lage god mat, være sammen alle sammen og pakke opp litt gaver .. jeg får fortsatt noen selv om jeg liksom er voksen og det er fantastisk.
Bekymringer er pakket vekk og glemt inntil videre, for nå er det virkelig jul i stuen. Så da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god, dejlig jul!
tirsdag 23. desember 2008
Arriving Århus
Juleferien starter med at en overstadig beruset ung pike blir sendt hjem fra julebord allerede klokken tolv i natt. Dagen i dag har jeg tilbragt i senga, mutters alene og fryktelig stakkarslig. Lykken var derfor stor da jeg, etter tre timer på toget, ankom Århus og min kjære tantes omsorg. Jeg har fått eget rom og rent sengetøy, hele huset er julepyntet og fylt med familie. På juleaften kommer mamma, pappa og lillebror.
Jeg prøver å la julefreden senke seg over meg, og legge alle unødvendige bekymringer som menn, økonomi og meningen med livet til side for noen dager. Jeg skulle ønske jeg kunne ta på meg fine røde sko, slå hælene sammen og så var det bare fred og hygge for en stund..
Jeg prøver å la julefreden senke seg over meg, og legge alle unødvendige bekymringer som menn, økonomi og meningen med livet til side for noen dager. Jeg skulle ønske jeg kunne ta på meg fine røde sko, slå hælene sammen og så var det bare fred og hygge for en stund..
lørdag 20. desember 2008
Boom boom i want you in my room
"Are you real? You look like a beautiful Gil Elvgren drawing"
"You are the hottest girl in the room!"
"Det ser ut som du er tatt rett ut fra 40-tallet"
"Du er stedets egen pin-up, Mari!"
"Du er den cooleste, dejligste pige jeg kender"
Jeg har fått fem julegaver jeg jævlig fornøyd med, og det skal alle vite.
"You are the hottest girl in the room!"
"Det ser ut som du er tatt rett ut fra 40-tallet"
"Du er stedets egen pin-up, Mari!"
"Du er den cooleste, dejligste pige jeg kender"
Jeg har fått fem julegaver jeg jævlig fornøyd med, og det skal alle vite.
fredag 19. desember 2008
Nesten juleklar..
NÅH, da var julestria nesten over for denne gang. Jeg skal bare slappe og pakke inn de siste gavene, før jeg reiser til Århus for å feire jul om noen dager. I dag har jeg:- kjøpt det siste julestæsjet
- sagt god jul til alle i københavn
- levert yndlingsskoene mine hos skomakeren
- vært innom baby lou tattoo for å bestille time til min neste tattoo, hi hi
- postet julepost .. julekortet jeg skrev om tidligere ble levert personlig, da julefreden ville ha det til et tilfeldig møte tidligere i dag.. puha.
torsdag 18. desember 2008
Litt julefred (og litt is)
"Jeg har tenkt litt på dette med julefred, Mari. Det er jeg hypp på!" kom det fra Julie i går.
Det blir tydeligvis jul i år igjen, men mer enn noen gang er jeg opptatt av dette med julefred. Fred fra alle masete tanker om menn som opptar store deler av min hjernekapasitet. Så før jeg tar helt juleferie, håper jeg stadigvekk på et siste møte før vi pakker kofferten og reiser hvert til vårt. Men hvorfor skal vi absolutt det? Kommer vi endelig til å forelske oss i hverandre nå, bare fordi det er jul?
Jeg er en drømmer, og skulle ønske menn var like enkle som is, som min kjære samboer sier. "Ben&Jerry bare lar seg bare spises den. Den lar meg spise de beste bitene først, om jeg vil det. Den virkerlig tilfredstiller meg, uten noe mer mess!" Jeg forestiller meg at det er like lett som det er i de amerikanske filmene (ja, jeg vet jeg er veldig opptatt av de). Så jeg har signert et julekort i år, under pseudonym, som skal sendes så fort som mulig. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med det, spesielt ikke siden det er dekorert med et Mariah Carey-sitat vi alle kjenner, i gull.
Jeg regner med at julekortet, som er forseilet med et rødt leppestiftmerke, kommer frem om et par dager. Og hvilke konsekvenser det får, det får tiden vise. Jeg har vel på en eller annen måte fått min form for julefred, og nå gleder jeg meg bare til å se familie og venner Århus og så i Norge igjen.
Det blir tydeligvis jul i år igjen, men mer enn noen gang er jeg opptatt av dette med julefred. Fred fra alle masete tanker om menn som opptar store deler av min hjernekapasitet. Så før jeg tar helt juleferie, håper jeg stadigvekk på et siste møte før vi pakker kofferten og reiser hvert til vårt. Men hvorfor skal vi absolutt det? Kommer vi endelig til å forelske oss i hverandre nå, bare fordi det er jul?
Jeg er en drømmer, og skulle ønske menn var like enkle som is, som min kjære samboer sier. "Ben&Jerry bare lar seg bare spises den. Den lar meg spise de beste bitene først, om jeg vil det. Den virkerlig tilfredstiller meg, uten noe mer mess!" Jeg forestiller meg at det er like lett som det er i de amerikanske filmene (ja, jeg vet jeg er veldig opptatt av de). Så jeg har signert et julekort i år, under pseudonym, som skal sendes så fort som mulig. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med det, spesielt ikke siden det er dekorert med et Mariah Carey-sitat vi alle kjenner, i gull.
Jeg regner med at julekortet, som er forseilet med et rødt leppestiftmerke, kommer frem om et par dager. Og hvilke konsekvenser det får, det får tiden vise. Jeg har vel på en eller annen måte fått min form for julefred, og nå gleder jeg meg bare til å se familie og venner Århus og så i Norge igjen.
tirsdag 16. desember 2008
Jorden ristet ..
og det er ikke en dårlig metafor på kjærlighet. For i dag våknet jeg av at hele blokka ristet, etterfulgt av en spak stemme fra naborommet. Jeg sprang ut til Julie, og begge så på hverandre og sa "WTF?!". Vi hadde våknet et av jordskjelv! Vi satt oss ned i senga hennes og ventet på et etterskjelv .. for det har vi lært av diverse amerikanske filmer at man skal gjøre. Ingenting skjedde, så etter ti minutter måtte vi roe oss ned med kakao og julemusikk. Men det må jeg si! 20 år gammel har jeg opplevd mitt andre jordskjelv, og begge to her i Skandinavia ..
lørdag 13. desember 2008
G-L-A-M-O-R-O-U-S


Helt fra jeg var liten har jeg vært en sucker etter oppmerksomhet. Jeg kan gjøre mye for å få alle blikk rettet mot meg, men jeg vil helst kunne stå for det i ettertid. Og det er ikke alltid jeg er like stolt av meg selv etter å ha delt ut bodytequilas eller danset på bordene .. i edru tilstand. Men om de mindre flatterende sidene av meg skulle dukke opp, går det heldigvis ikke ut over så mange andre enn meg selv og det er ikke så mange som får se dem.Jeg var en vel sånn seks-sju år gammel da jeg fikk øynene opp for se&hør. Etter å ha sett bilder av prinser og prinsesser, kunne jeg stolt proklamere at jeg ville bli kjendis når jeg ble stor. Tanten måtte ta en prat med meg om realiteten, om fotografer som tar bilder av deg og kanskje en hemmelig kjærste (jeg var også veldig optatt av hemmlige kjærester på den tiden). Nå, godt over ti år senere er jeg glad ingen følger etter meg og foreviggjør mine stunts, men kjendisdrømmen dør nok aldri.
For hvem drømmer ikke om glitter og glamour, røde løpere og beundrende blikk? Likevel skal ikke jeg, og alle andre stjernedrømmere glemme at medaljen også har en bakside. For eksempel et av mine store idoler, Bettie Page som døde i natt 85 år gammel. Hennes fantastiske karriere gikk adundas da hun trakk seg tilbake allerede i '57 og ble behandlet for akutt schizofreni utover 70-tallet ..
torsdag 11. desember 2008
"Må man egentlig snakke med hinanden i et forhold?
Eller kan det bare være helt lydløst? I så fall er det nice".
Julie sender meg ofte meldinger med dype spørsmål. Og de kan jeg jeg naturligvis ikke alltid svare på, for jeg vet svaret sjelden selv. Jeg og Julie snakker veldig mye med hverandre, vi har alltid noe å snakke om og det er nice. Både jeg og Julie hadde vært på date, og vi kom hjem med spørsmålet "MÅ man egentlig ha så mye å prate om på en date?" Det er ofte jeg ser for meg hva man skal snakke om på en date, og friker litt ut når samtalen i hodet mitt bare blir tullball. Heldigvis er det sånn at "unaturlig lang øyenkontakt", som Julie kaller det, fungerer godt på en god date .. og da trenger man nødvendigvis ikke å snakke så mye.
Eller kan det bare være helt lydløst? I så fall er det nice".
Julie sender meg ofte meldinger med dype spørsmål. Og de kan jeg jeg naturligvis ikke alltid svare på, for jeg vet svaret sjelden selv. Jeg og Julie snakker veldig mye med hverandre, vi har alltid noe å snakke om og det er nice. Både jeg og Julie hadde vært på date, og vi kom hjem med spørsmålet "MÅ man egentlig ha så mye å prate om på en date?" Det er ofte jeg ser for meg hva man skal snakke om på en date, og friker litt ut når samtalen i hodet mitt bare blir tullball. Heldigvis er det sånn at "unaturlig lang øyenkontakt", som Julie kaller det, fungerer godt på en god date .. og da trenger man nødvendigvis ikke å snakke så mye.
onsdag 10. desember 2008
Pain
"Men du liker jo pain du" lo jeg mot han.
"Nei .. det gjør jeg ikke" sa han alvorlig tilbake.
Likevel er han tatovert på halve kroppen.
Jeg er litt tatovert, har en piercing i ørebrusken, napper øyenbrynene mine regelmessig. Likevel er jeg redd smerte. Jeg var hos tannlegen for en stund siden, hun spurte meg om jeg var mest redd for smerte eller for sprøyter. Da jeg svarte smerte, satte hun likegreit 2 x bedøvelse inn i munnen på meg. Jeg skulle for eksempel ønske jeg var en villmann på ski, men jeg tørr ikke gjøre en 360 selv om det ser kult ut. Derimot setter jeg meg gladelig opp på en hest og lar det levende dyret løpe så fort det vil med meg på ryggen. Jeg er redd for skjære sitroner, men når knvien først treffer fingeren er det ikke så ille som jeg hadde forestilt meg.
Da jeg satt meg ned for å tatoveres på armen, hadde jeg en fornemmelse om at smerten ville være uutholdelig. Det piplet frem litt blod, og jeg så overassket opp på tatovøren. "Vi punkterer faktisk huden din .." sa han. Det er en halvannen uke siden, og smerten er allerede glemt. Kanskje det er ok med smerte når det kommer noe positivt ut av det?
Det er den fysiske smerten jeg redd for, det er fysiske handlinger jeg dropper fordi jeg er redd for å få vondt. Jeg glemmer stadigvekk at det kan gjøre like vondt med jobbavslag, kjærestedumping og pengeproblemer. For jeg dagdrømmer om spennende jobber, jeg bruker lett flere penger enn jeg har og jeg er verdensmester i å rote meg bort i mannfolk som ikke helt har forstått hvordan man skal behandle en selvsikker, men akk så usikker, ung dame som meg. Den psykiske smerten glemmes tydeligvis lettere, fordi det nesten alltid kommer noe positivt ut av den.. på en eller annen måte.
"Nei .. det gjør jeg ikke" sa han alvorlig tilbake.
Likevel er han tatovert på halve kroppen.
Jeg er litt tatovert, har en piercing i ørebrusken, napper øyenbrynene mine regelmessig. Likevel er jeg redd smerte. Jeg var hos tannlegen for en stund siden, hun spurte meg om jeg var mest redd for smerte eller for sprøyter. Da jeg svarte smerte, satte hun likegreit 2 x bedøvelse inn i munnen på meg. Jeg skulle for eksempel ønske jeg var en villmann på ski, men jeg tørr ikke gjøre en 360 selv om det ser kult ut. Derimot setter jeg meg gladelig opp på en hest og lar det levende dyret løpe så fort det vil med meg på ryggen. Jeg er redd for skjære sitroner, men når knvien først treffer fingeren er det ikke så ille som jeg hadde forestilt meg.
Da jeg satt meg ned for å tatoveres på armen, hadde jeg en fornemmelse om at smerten ville være uutholdelig. Det piplet frem litt blod, og jeg så overassket opp på tatovøren. "Vi punkterer faktisk huden din .." sa han. Det er en halvannen uke siden, og smerten er allerede glemt. Kanskje det er ok med smerte når det kommer noe positivt ut av det?
Det er den fysiske smerten jeg redd for, det er fysiske handlinger jeg dropper fordi jeg er redd for å få vondt. Jeg glemmer stadigvekk at det kan gjøre like vondt med jobbavslag, kjærestedumping og pengeproblemer. For jeg dagdrømmer om spennende jobber, jeg bruker lett flere penger enn jeg har og jeg er verdensmester i å rote meg bort i mannfolk som ikke helt har forstått hvordan man skal behandle en selvsikker, men akk så usikker, ung dame som meg. Den psykiske smerten glemmes tydeligvis lettere, fordi det nesten alltid kommer noe positivt ut av den.. på en eller annen måte.
tirsdag 9. desember 2008
En liten selvtillitsboost
Hvorfor vil du ikke ha meg?! I'm crying my heart out baby, men gjemmer det bak rød leppestift og et tilfreds smil. Det handler ikke om at jeg er forelsket i deg, eller vil ha deg. Jeg skjønner bare ikke hvorfor du ikke har hodestups forelsket deg i meg enda? Jeg er perfekt for deg, din idiot. Jeg synes nesten litt synd på deg.
mandag 8. desember 2008
Desember


Det beste ved adventstiden er å vente. Da jeg var liten ville jeg at de 24 dagene skulle gå hurtigst mulig, men nå kunne det gjerne ha vært dobbelt så mange dager. Gavekalenderen er byttet ut med sjokoladekalender, og vi føgler sex and the city på tv3's julekalender .. fire episoder hver dag, ikke spesielt juleaktig men pytt. På kjøkkenet har vi laget en sjarmerende adventskreasjon, hvor det fjerde lyset har bilde av Jesus, og i vinduene henger en julestjerne på halv tolv. I går kveld syklet jeg gjennom København, og byen er fylt av julelys og den gode stemningen.. Det lukter julemat og gløgg, og selv om det ikke snør er det deilig kaldt utenfor skjerfet.Jeg hater egentlig å vente, men mellom 1. og 24. desember er det helt greit, fordi det hele er over så fort etter den 24. likevel. Det skulle ha vært like kilende i magen å vente på bussen .. Men det er kanskje det som er hele magien med desember.
søndag 7. desember 2008
mandag 1. desember 2008
Hillerødgade
Lykken er komplett, med ny fresh leilighet på Nørrebronx sammen med Julie! Nå har vi testet senger, vaskemaskin, matlagning og verandaen. Vi mangler bare å få fikset musikkanlegget så det kan bli litt LIVAT her! Om noen er i København og har lyst på en kop med pulverkaf, er du hjertelig velkommen til vår lune lille stuggu.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
